Det er mange kirker i verden, og vi er en av dem. Jesus ba om at det skulle være enhet mellom hans disipler. (Joh 17,20-21). Derfor er det viktig å arbeide for enhet.
Det betyr at vi må arbeide med bibeltekstene for å se om vi har forstått dem slik de var ment første gang. Lærer vi som Jesu selv og hans apostler lærer oss i Bibelen?
Samtidig med at vi arbeider for denne enhet bakover i tid, så må vi være i kontakt med andre kirker som ønsker den samme enhet bakover i tid.
Kun gjennom læresamtaler med disse kirkene kan vi få avklart om vi faktisk står sammen. Vi trenger ikke ha samme skikker og ordninger. Noen bruker presteklær, andre ikke, noen bruker røkelse, andre ikke. Det duger ikke å hoppe over disse samtalene og lage “følelsesfelleskap”. Men om vi lærer og bekjenner det samme, ja så er vi ett enten vi slår sammen kirkene eller ikke.
I læresamtalene bruker vi verktøy, vi kaller det bekjennelser. Et grundig arbeide er gjort gjennom historien for å sammenfatte Bibelens lære. Jeg nevner noen viktige eksempler: den nikenske trosbekjennelsen, den augsburgske bekjennelse, Den lille katekisme, og de øvrige skriftene i konkordieboken.
Disse verktøy bruker vi i samtaler med andre kirker for å finner ut om vi er samstemmige i læren. Idag har vi i vår kirke erklært kirkefelleskap med ganske store kirker i flere land. Og samtaler med flere kirker fortsetter. For vi ønsker og arbeider for den enheten Jesus ba om.