Ordning for dåp

I liturgien betegner P presten, L evt. assisterende liturg og A alle. NN betyr navn nevnes. Der det gis alternativer til individuell tilpasning, kan det være flere alternativer som ikke nevnes, f.eks flertallet barna og dem i tillegg til barnet og ham/henne.

Alminnelige bestemmelser for dåp

Dåp meldes til menighetens prest, som i god tid før dåpen har samtale med foreldrene om dåpen og dåpsliturgien. Siden det er en forutsetning for dåp av barn at de blir oppdratt og opplært i den kristne forsakelse og tro, innebærer det også en forventning om å ta del i menighetens liv og i kirkens dåps- og konfirmantundervisning.

Dette ansvaret hviler i første rekke på foreldrene, men også på fadderne så langt det er mulig. Det er prestens ansvar å se til at valg av faddere svarer til disse forutsetningene. Barnet skal ha minst 3, høyst 5 faddere , alle nattverdssøkende, lutherske kristne (normalt over 15 år). Minst 2 skal være medlemmer av Den lutherske kirke i Norge eller tilhøre en søsterkirke. Den som bærer barnet, svarer på spørsmålene om forsakelse og tro. Foreldrene kan ikke være faddere, men en av dem kan bære barnet dersom han/hun er nattverdssøkende, luthersk kristen. Dåpen kan ha følgende form:

Dåp med full neddykking: Barnet eller dåpskandidaten dykkes helt under vannet tre ganger.

Dåp med delvis neddykking. Voksen dåpskandidat kneler i dåpvannet. Barnet holdes med hånden under setet og støttes med armen opp til hodet ned i vannet. Vann øses tre ganger over hodet.

I begge tilfeller skal hår være løst og ringer/øredobber fjernet. For voksen dåpskandidat anbefales mørk badeshorts/badedrakt og t-skjorte. For presten anbefales kortermet presteskjorte og alba med oppbrettet erme. Dåp med overøsing tre ganger skjer når helsen til barnet eller voksen dåpskandidat tilsier det.

Når dåp forrettes i høymessen, finner den vanligvis sted før ofring og før nattverd. Foreldre, faddere og dåpsbarn bør — så sant forholdene tillater det — være tilstede under hele gudstjenesten.

Om liturgiens gang

Dåsliturgien begynner med en innledning der vi hører om dåpens innstiftelse, nødvendighet og virkning. Vi ber sammen for dåpskandidaten og minnes om vårt felles ansvar som menighet.

Alle mennesker er født under syndens, dødens og djevelens makt. Det foregår et åndelig skifte i dåpen, hvor mennesket bringes ut av djevelens rike og gjøres til Guds barn. I dåpen drives djevelen bort, og Den Hellige Ånd tar bolig i den døpte. Korset tegnes som et segl på dåpskandidatens panne og bryst.

Så stilles spørsmålene om forsakelse og tro til dåpskandidaten. Spørsmålene er en tydeliggjøring av det navn som kandidaten døpes til. Det er nettopp slik den apostoliske trosbekjennelse først utviklet seg, som en klargjøring av det navnet en døpes til.

Etter oldkirkelig forbilde læres Herrens bønn til den nydøpte, som nå har fått en Far i himmelen.

Til slutt fremstilles den nydøpte for menigheten og blir minnet om å leve i sin dåpspakt, ved å ta del i det kristne fellesskapet, be, høre Guds ord og ta imot Herrens nattverd. (Apg 2:42)

Salme

«Kristus kom med vann og blod»

Innbydelse

Presten presenterer dåpskandidaten med noen ord og uttrykker menighetens glede. Voksen dåpskandidat presenteres med fullt navn.

Ved stadfestelse av dåp, utført i nødsfall, se "Stadfestelse av dåp"

Innledning med skriftlesning

P: Kjære menighet!

Jesus sier: Ingen kan komme inn i Guds rike uten at han blir født på ny av vann og Ånd. (Joh 3,5)

Menigheten vil derfor på hans ord og i hans navn innlemme NN/dette barnet i hans troende kirke ved den hellige dåp, slik Jesu ord og befaling lyder:

P/L: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! (Matt 28,18–20)

P/L: Slik taler Gud om dåpen

A: Gud være lovet! (Sal 68:36)

P: Ved dåp av barn: Dåp innebærer altså en forpliktelse til å lære NN/barnet å holde det Jesus har befalt. Dette pålegger oss som menighet ansvar for å be for ham/henne og bistå foreldrene i deres oppgave med å oppdra og opplære barnet i den kristne forsakelse og tro. – – –

P: La oss høre hva Guds ord sier om den falne menneskeslekt og om oppreisningen i Kristus:

P/L: Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden. Slik trengte døden gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle. Derfor er fordømmelsen kommet over alle mennesker. (Rom 5,12 og 18)

Men Gud frir oss ut av mørkets makt og setter oss over i sin elskede Sønns rike. For i dåpen blir vi begravet med ham, og i den blir vi også oppreist med ham. Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. (Kol 1,13, Kol 2,12, Rom 6,8)

P/L: Slik taler Gud om oss.

A: Gud være lovet! (Sal 68:36)

P: La oss også høre hva Herren Jesus sier om barnekåret i Guds rike:

P/L: Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem. (Mark 10,13-16)

P/L: Slik taler Gud om barnekåret.

A: Gud være lovet! (Sal 68:36)

Dåpens forpliktelse for foreldre, faddere og menighet

Ved dåp av barn:

Dersom det er flere dåpsbarn, svarer alle foreldre og faddere.

P: Kjære foreldre og faddere! Vil dere at dette barnet skal døpes til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og bli opplært til å holde alt det Jesus har befalt?

Foreldre og faddere: Ja.

Ved dåp av voksne:

P: Kjære menighet og faddere!

Dåp innebærer en forpliktelse for menighet og faddere til å ta imot sin nye bror/søster i menighetsfellesskapet, og be for ham/henne. Faddere har en særskilt oppgave som medvandrere for vår bror/søster som er ny på himmelveien. La oss bekrefte denne forpliktelsen og si sammen:

Menighet og faddere: Amen! Vi tar med glede imot deg i vår menighet.

– – –

Dåpsbønn

P:La oss takke og be.

P:Evige, allmektige Gud, du som den gang da arken ble bygd, frelste Noa og hans familie ved vann, vi takker deg fordi du har innstiftet dåpen, badet som frelser, gjenføder og helliger ved Den Hellige Ånd.

Vi takker for tryggheten om at vi, i det himmelske bad, mottar den evige velsignelse og ditt lovede rike som gave, ved Jesus Kristus, vår Herre.

A:Herre, vi takker deg!

P:Herre, du har sagt: Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. (Joh 6:37) Himmelske Far, vi roper til deg, for NN/dette barnet som nå skal motta din dåpsgave til evig liv. La ham/henne erfare at du holder dine løfter, ved Jesus Kristus, vår Herre.

A:Herre, hør vår bønn

P:Vi ber deg: Gi NN/dette barnet en rett tro og lær ham/henne å frykte og elske deg. Led ham/henne ved din Ånd, bevar ham/henne fra det onde, og la ham/henne vokse opp i din kirke som ditt barn, så han/hun kan beholde det evige liv som du har gitt, ved Jesus Kristus, vår Herre.

A:Herre, hør vår bønn! Amen.

Forsakelsen og troen

Dåpsfølget går frem til døpefonten. Presten sier til dåpsbarnet/dåpskandidaten:

P: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn vil gjenføde deg til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Du vil bli gravlagt med Kristus ved dåpen til hans død, og likesom han ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også du bli oppreist og vandre med ham i et nytt liv. (1 Pet 1,3; Kol 2,12; Rom 6,4;)

P: Hva heter du?

Dåpskandidat svarer med hele navnet uten etternavn. Når barnet ikke kan svare selv, svarer den som bærer barnet på dets vegne.

P: Gud bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid. (Sal 121:8)

P: Guds ord lærer oss at vi alle er unnfanget i synd, under djevelens makt, inntil Kristus gjør krav på oss som Guds barn i den hellige dåp.

P: Derfor sier jeg: Far ut og vik bort fra NN du urene ånd, og gi Den Hellige Ånd rom, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. (Efes 2:2; Joh 3:6; 8:44; Luk 11:20–26; Tit 3:3–7)

Presten tegner korsets tegn først på panne og deretter på bryst og sier:

P: Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn, både på din panne og på ditt bryst, til vitnesbyrd om at du skal tro på den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. (Åp 7:2–3; 14:1; 22:4)

P: NN, forsaker du djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen?