Liturgikomisjonen i LKN, har over det siste året gjennomgått og revidert kirkens ordninger for dåp. Arbeidet har resultert i tre liturgier for tre ulike settinger: Først almenn ordning for dåp, deretter ordning for dåp i nødsfall og til slutt ordning for stadfestelse i menigheten av dåp utført i nødsfall.
I et brev til liturgikommisjonen, datert 20. April 2021, skrev biskopen: “Vår kirke er en videreføring av den norske og islandske reformasjonskirken og våre liturgier
er og skal være en organisk fortsettelse av vår arv . . . Samtidig vil vi forholde oss til våre søsterkirker og hente impulser vi vil vurdere fra deres liturgier. Vår liturgi skal gi uttrykk for bibelsk, konfesjonell luthersk lære.” I lys av denne veiledningen har liturgikomisjonen konsultert en rekke ulike liturgier fra reformasjonen til vår tid, i statskirker, søsterkirker og organisasjoner, på norsk, svensk, dansk, islandsk og engelsk. Kommisjonen har videre prioritert en oppbyggelse og flyt som tydeliggjør det som skjer i dåpen.
Allmenn ordning for dåp
Ordningen som helt enkelt kalles «Ordning for dåp» er den allmenne ordningen, som foregår i menighetens gudstjeneste. Dersom det ikke er spesielle omstendigheter er det denne ordnignen som brukes. Ordningen begynner med en innledning der vi hører om dåpens innstiftelse, nødvendighet og virkning. Vi ber sammen for dåpskandidaten og minnes om vårt felles ansvar som menighet. Her har liturgikommisjonen lagt inn menighetssvar for å understreke at det er menigheten i fellesskap som ber for dåpskandidaten.
Alle mennesker er født under syndens, dødens og djevelens makt. Det foregår derfor et åndelig skifte i dåpen, hvor mennesket bringes ut av djevelens rike og gjøres til Guds barn. I dåpen drives djevelen bort, og Den Hellige Ånd tar bolig i den døpte. Korset tegnes som et segl på dåpskandidatens panne og bryst, etter forbilde fra Johannes’ Åpenbaring.
Så stilles spørsmålene om forsakelse og tro til dåpskandidaten. Spørsmålene er en tydeliggjøring av det navn som kandidaten døpes til. Det er nettopp slik den apostoliske trosbekjennelse først utviklet seg, som en tydeliggjøring av det navn, Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, som en døpes til. Etter oldkirkelig forbilde læres Herrens bønn til den nydøpte, som nå har fått en Far i himmelen.
Til slutt fremstilles den nydøpte for menigheten og blir minnet om å leve i sin dåpspakt, ved å ta del i det kristne fellesskapet, be, høre Guds ord og ta imot Herrens nattverd.
Dåp i nødsfall
Ordningen for dåp i nødsfall er ment for å brukes i slik nød at det er fare for dåpskandidatens liv, og det ikke er tilstrekkelig tid til å tilkalle menighetens prest. Ordningen brukes der en befinner seg, i hjemmet eller på sykehus. Enhver kristen, mann eller kvinne, kan utføre dåpshandlingen. I lys av ordnignens karakter holdes den så kortfattet som mulig.
Se ordnignen for dåp i nødsfall her
Stadfestelse av dåp utført i nødsfall
Når et barn som er døpt i nødsfall lever opp, skal foreldrene bringe barnet etter forutgående avtale til sin menighet i forbindelse med en av de ordinære gudstjenester. Den som er døpt voksen, tar selv kontakt med presten.
Ordnignen for stadfestelse av dåp innledes og avsluttes på samme måte som den allmenne ordningen. Den begynner med innledning og forbønn, og avsluttes med fremstillelse av den døpte. Men den døpte skal ikke døpes på nytt, og i stedet kommer stadfestelse av dåpen, enten ved den som døpte, eller ved andre dåpsvitner.