Hopp til innholdet

En enkel vei til bønn

    Jeg vet ikke om det er en myte at frisører har mange hemmeligheter, men det gir mening at kundene er villige til å åpne seg for en vennlig frisør. Ikke minst når de lar frisøren ta seg på hodet samtidig som de holder en viss avstand. Small-talk, som er godt utgangspunkt, er jo gjerne noe frisøren får stadig trening i.

    I 1535 tok barberen Peter Baskendorf imot en kjent kunde, reformatoren Martin Luther. Denne gangen var det barbereren selv som trengte å åpne seg for en mann han stolte på. Peter sa at han hadde problemer med å få orden på bønnelivet, og spurte Luther om råd. Luther svarte ham i et åpent brev, som senere ble utgitt som et lite hefte under tittelen En enkel vei til bønn for en god venn . . . mesterfrisøren Peter.

    En enkel måte å be på

    Luther åpner kapitlet med en oppfordring om å begynne hver dag med bønn og avslutte hver dag med bønn. Bønn må ha første prioritet, ellers er det fare for at det aldri blir tid. Luther brukte selv både Bibelen og Katekismen som bønnebok, og leste gjerne de ti bud, trosbekjennelsen og salmene som bønner. For ham inkluderte bønnen lesing og meditasjon over tekstene. Hoveddelen av heftet er derfor en forklaring av Fadervår, De ti bud og Trosbekjennelsen.

    For at disse tekstene skal lære og oppmuntre til bønn, bruker Luther fire punkter, som kan formuleres i fire spørsmål:

    1. Undervisning: Hva bør jeg lære?
    2. Takk: Hva skal jeg takke Gud for?
    3. Bekjennelse: Hvilke synder skal jeg bekjenne?
    4. Bønn: Hva annet bør jeg be om?

    En kort meditasjon over det første bud

    For eksempel kan disse fire spørsmålene brukes til å meditere over første budet: “Du skal ikke ha andre guder enn meg.” Luthers forklaring i Den lille katekisme er til videre hjelp: “Vi skal frykte og elske Gud mer enn alt annet og sette vår lit til ham.”

    Hva bør jeg lære?

    Gud lærer meg å stole på ham fremfor alle andre, og rette mine bønner til ham. Siden han er den allmektige skaper av alle ting, er det ingen bedre hjelp å få enn ham. Ingen andre kan virkelig være min Gud.

    Hva skal jeg takke for?

    Gud har gitt meg kropp og sjel, og alt jeg trenger for å leve. Jeg bør takke ham for alle hans gode gaver, f.eks. et hjem, klær på kroppen, daglig brød og annen mat, utdanning, jobb, venner, familie osv. Å reflektere over disse tingene lærer meg å ta imot Guds gaver med takknemlighet.

    Hva må jeg bekjenne?

    Gud lærer meg å stole på ham alene, og ta imot hans gaver med takknemlighet. Men min tillit til Gud er ofte svak eller manglende, og min utakknemlighet er til å ta og føle på. Det er mye lettere for meg å klage over det Gud ikke har gitt meg. Alt dette og mer til må jeg bekjenne for ham.

    Hva annet bør jeg be om?

    Denne meditasjonen og bønnene har vist meg min stilling overfor Gud, og hvor mangelfull den er. Jeg må derfor be Gud om å hellige meg og hjelpe meg til å stole på ham alene og ta imot hans gaver med takknemlighet og nøisommelighet.