Hvorfor bruker vi presteklær i LKN? Vi gjør det ikke fordi vi må, men fordi det har vist seg å fungere veldig bra.
I over 1000 år har prestene i landet vårt brukt ytre tegn og klær som viser deres rolle i gudstjenesten, og blant folk.
På en måte er det en uniform. En uniform skaper trygghet fordi den viser hvilken fullmakt og rolle du har enten det er politiuniform, sykepleieruniform eller legefrakk med stetoskop.
Drakten viser hva du kan og hvilken fullmakt og rolle du har.
Slik fungerer presteklærne også. Kun den som er opplært med grundig opplæring over flere år, går igjennom en evaluering gjort av flere professorer og prester ender til slutt opp med at biskopen velger å ordinere ham til prest. Når det skjer får han på seg presteklærne som tegn som viser alle hvilken oppgave og fullmakt han er gitt i kirken og menigheten.
Med presteklær kan du være deg selv og likevel bli oppfattet som prest. Går du derimot i vanlige klær og vil at folk skal forholde seg til deg som prest, så må du støtt og stadig fortelle nye folk om hvilken rolle du har.
I Det Nye Testamente innsetter apostlene utvalgte menn til rollen som eldste, prestbyter på gresk, altså det vi kaller prester. Det er derfor ikke en oppgave som roterer mellom forskjellige folk. Nei, enten er du prest fordi du er innsatt og ordinert til det, eller så er du ikke en prest.
Det ikke mannen i prestekjolen som er viktig, men at Gud har innsatt prester. Det er oppgaven, nådegaven “prest” som er så dyrebart. Derfor, når presten sier “Herren være med dere” før nattverden, så svarer menigheten: “Og med din ånd” slik den har gjort siden 200-tallet. Det betyr “Må Herren være med din nådegave, din tjeneste. Må Herren sørge for at du prest ikke leder oss vill, men gjør den tjeneste du er satt til å gjøre” Omtrent slik er disse ordene å forstå.
For presten er prestekjolen god å ha når han gjør tjeneste. For han vet med seg selv at han kommer selv til kort, og hans tjeneste er på ingen måte perfekt, men han har kledd seg i tjenesten Gud selv fant på og andre innsatte ham i.