Jeg vokste opp i Bjerkvik i Narvik kommune i et godt nettverk blant familie og venner. Presteskapet den gang var preget av bibeltroskap, lavkirkelighet og bedehusmiljø. Derfor var det mange i Den læstadianske forsamling som liksom tilhørte «inventaret» i hjemmemenigheter i Dnk. Slik er det ikke i dag! Den norske kirke er som kjent falt for
lenge siden!
Som 10 åring fikk jeg god kontakt med prosten i Ofoten, Sverre Kjerpeseth (1914-1999). Han kom til å bety mye for meg. Jeg var med ham i mange oppdrag, og fikk god innføring blant annet i Alterboken av 1920. Senere var jeg kirkelig avismedarbeider ved flere anledninger. De samisk-norske kirkehelger i Ofoten, hovedsakelig for utflyttede Kautokeino samer, og tjenesten hos prost Asbjørn Flokkmann i Lyngen ble til stor inspirasjon!
Nordsiden av Ofotfjorden tilhører den sydligste delen av nord-samisk språkområde. I min oppvekst som landpostbud i Vassdalen var det fortsatt noen som snakket dårlig samisk. På grunn av fornorskningsprosessen ble språket ødelagt av norsk innblanding. I dag, i 2022, er det bare et par personer som kan føre samtale på sin lokale samiske dialekt. Språket er å regne som dødt!
Etter ordinasjonen gikk veien til Finnmark etter eget ønske! Jeg visste at feltprester ofte vikarierte i ledige stillinger i nord. Slik ble det. Etter noen år i Nordkapp prestegjeld kom vi til Kautokeino i 1986. Det var som å komme hjem. Den største forskjellen var språket. 95% hadde samisk som dagligspråk. Både i Nordkapp og Kautokeino kunne jeg fortsette med den tospråklige liturgien jeg var opplært i.
Teologien i Kautokeino lå i skjæringspunktet mellom ortodoksi og pietisme. I 1995 var vi noen prester som brøt med den homofili-liberale biskopen i Tromsø. Kirketolken og Kautokeino menighetsråd brøt i januar 1998. Dette var noe helt nytt i norsk kirkehistorie. Medarbeiderne var forankret i Skriften og Konkordieboken. De lot seg ikke styre verken av biskoper eller enkelte læstadianske ledere ved kysten!
Kautokeino menighetsråd og bedehusstyret kalte meg til videre tjeneste i et alternativt kirkebygg i 1998. For å kunne overleve økonomisk, flyttet vi omsider til gården hjemme i Bjerkvik. Her jobbet jeg som sjåfør og lærer en tid. Lørdager dro jeg til Kautokeino og kom hjem seint søndag kveld. Det er tur/retur 1000 km. Jeg har også fått alderstillegg. Snart passerer jeg 72. Den rikeste tiden i livet mitt har jeg hatt i Kautokeino!
Olav Berg Lyngmo