Kirkerett i vest-nordiske områder
Vår kirke har lange og dype røtter. Den vest-nordiske kirken er en organisk del av Kirken som erfarte pinsedagen i Jerusalem år 30. Den hører hjemme i Kirkens latinske vestlige del som for om lag tusen år siden brakte kristendommen til våre vest-nordiske områder. Kirken i dette området fungerte ut fra den latinske vestkirkelige kirkeretten som regulerte ansvar og prosedyrer i Kirken. Denne kirkeretten ble reformert ved Kirkens reformasjon som skjedde rundt år 1536 i våre vest-nordiske områder og innebar blant annet at kongen / kongen i statsråd var en del av kirkestyret. Nåværende kirkerett er tilpasset at Kirken ikke lenger forholder seg til kongen/ kongen i statsråd som del av kirkestyret og den forholder seg også til nye utfordringer.
Den lutherske kirke i Norges prestemøte 15.03.2025 , kirkerådets møte av 15.02.2025 og kirkemøtet av 31.05.2025 og hovedbiskop bekrefter at dette er gjeldende kirkerett som Kirken forholder seg til der den har menigheter i de vest-nordiske områder.
Torkild Masvie
Biskop
Innledning
Kirkeretten forholder seg til vilkår som gis den i sin samtid. Utgangspunktet for kirkeretten er gitt i Guds ord og de ordninger vi finner der. Kjernen i kirkeretten hentes fra Skrift og bekjennelse, men ettersom mennesker lever under ulike forhold, vil praktiske forhold variere til ulike tider og på forskjellige steder. Derfor kan utformingen av kirkeretten være litt ulik i kirkesamfunnene. Kirker kan være i kirkefellesskap selv om de er organisert forskjellig og følger ulike tradisjoner, og en prest som skal tjenestegjøre i et annet kirkesamfunn, må følge de kirkelige ordninger som gjelder der.
Gud er ordens Gud og formaner oss til orden i menighetene, slik at det skal være trygt og forutsigbart for alle kirkens medlemmer. Kirken er Kristi kropp og skal speile Kristus i sin fremtoning i denne verden. Det skjer ved at alle de konkrete og mer generelle anvisninger vi finner i Skriften følges. Det handler i stor grad om å knytte sammen med kjærlighetens bånd, og som apostelen Paulus skriver: «Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke» (1 Kor 1,10).
I vår lutherske kirkes bekjennelsesskrifter står det med hensyn til kirkelige ordninger:
Derfor tror, lærer og bekjenner vi at Guds menighet på ethvert sted og til enhver tid etter omstendighetenes behov har rett, myndighet og makt til på ordentlig og sømmelig vis, uten lettsindighet og anstøt, å forandre, minske eller øke seremonier slik som det til enhver tid ansees mest nyttig, gagnlig og godt med hensyn til god orden, kristelig tukt, evangelisk sømmelighet og kirkens oppbyggelse. (Konkordieformelen SD X Om kirkeskikker)
Vestnordisk luthersk kirkerett
Dokumentet Kirkeretten har utgangspunkt i norsk luthersk kirkerettstradisjon, og griper i flere tilfeller tilbake til den kirkeretten som var rådende før 1900-tallets kirkerettsendringer. Kirkeretten er en videreføring av den lutherske kirkeretten i den dansk-norske reformasjonskirken som inkluderte Island, Færøyene og Grønland. Denne hadde røtter i katolsk kirkerett og var gjeldende innenfor et statlig kirkestyre.
Endringer i Kirkeretten berører i særlig grad forhold som før ble avgjort av kongen, eller kongen i statsråd. De avgjøres nå av hovedbiskop med prosedyrer som gis her i Kirkeretten.
Kirkeretten omtaler altså forhold som alt er beskrevet i kirkens Vedtekter, samt øvrige norske og vest-nordiske kirkerettstradisjoner. Teologisk er denne kirkeretten forpliktet på konfesjonell luthersk lære slik den kommer til uttrykk i Konkordieboken.
Kirken forholder seg i prioritert rekkefølge til kirkesamfunnets Vedtekter, Kirkeretten og Liturgiene
Det er delvis overlapp mellom disse tre. I den grad det fremkommer motstrid mellom dem, har Vedtektene forrang fremfor Kirkeretten og Liturgiene. Og Kirkeretten har forrang fremfor Liturgiene.
Oversikt over hva som er i bruk i 2025 av vedtektenes og kirkerettens ordninger:
Innholdsfortegnelse
1. Prosedyre for endring av Kirkeretten
- Hovedbiskop fremlegger, enten på eget initiativ eller etter innspill fra andre, forslag til endring av Kirkeretten.
- Fremlegget drøftes med de øvrige biskopene hvis kirken har flere biskoper i tjeneste.
- Forslag til endring fremmes og drøftes på et av kirkens prestemøter, dette kommer deretter med en anbefaling.
- Når det i hovedsak er enighet mellom hovedbiskop og de øvrige biskoper og prester om endring i enkeltpunkter i kirkeretten, vedtar hovedbiskop endringene som deretter føres inn i Kirkeretten.
- Endringen trer i kraft etter at den er fremlagt til orientering på kirkemøtet, sammen med dokumentasjon på at beslutningsprosessen til denne endringen har fulgt punkt 1a til 1d.
- Prosedyre for endring av Kirkeretten presentert i punkt 1a til 1f kan ikke endres uten vedtak på kirkemøtet.
2. Der kirkerett ikke er nedfelt skriftlig
- Der kirkeretten ikke er nedfelt skriftlig, vil kirken følge klassisk dansk-norsk reformasjonskirkes kirkerett i den grad den lar seg tilpasse kirkeretten i dette dokument. Hovedbiskop presenterer eventuelle nye punkter til Kirkeretten ut fra prosedyrer presentert i punkt 1.
- Kirkeretten har sitt utgangspunkt i norske forhold. Der forholdene i et annet vest-nordisk land har en annen tradisjon enn det som kommer til uttrykk i Kirkeretten, vil det gjøres relevante tilpasninger i Kirkeretten for disse områdene og prosedyrene i punkt 1 brukes.
- Kirkerettsdokumentet oversettes fra norsk til de vest-nordiske språkene der kirken har menigheter.
3. Nasjonal kirke
- Der ordet kirke og kirken brukes i denne kirkeretten, menes Den Lutherske Kirke i Norge, Island og øvrige land som er dekket av dette kirkesamfunnet.
- Kirken har som oppgave, innenfor tilgjengelige ressurser, å ha menighetsgudstjenester som kan nås av størst mulig del av befolkningen i de land som kirken omfatter.
- Det er kirken sentralt som ansetter og står som eier i de forskjellige land kirken har virksomhet.
4. Kirkens ledelse
- Kirken ledes av et kirkeråd og hovedbiskop.
- Biskop har sammen med prestene kirkens læreautoritet.
- Kirkerådet beslutter juridiske og økonomiske forhold.
- Menighetene ledes av administrative råd og sokneprest.
- Soknepresten står for, sammen med øvrige prester, kirkens forkynnelse og sakramentsforvaltning i soknet.
- De administrative råd beslutter og drifter de forhold som er av økonomisk og juridisk karakter i soknet, og er i tillegg rådgivende for soknepresten.
5. Læreavgjørelser
- Kirken lærer at Bibelen er ufeilbarlig, og at de tre oldkirkelige bekjennelser, Confessio Augustana (CA) og Luthers lille katekisme (LLK) er rett gjengivelse av den bibelske lære. Videre har kirken ved sine vedtekter tilkjennegitt at Konkordieboken benyttes som autoritativ tolkning av CA og LLK. Ved det uttrykker kirken at Konkordiebokens lære er i tråd med Bibelen, og kirken vil derfor regne Konkordieboken som rett lære også når det gjelder teologi som ikke er spesifikt nevnt i CA og LLK.
- I lærespørsmål som kirken må ta stilling til og som ikke er direkte omtalt i de tre oldkirkelige bekjennelser og Konkordieboken, skal fremgangsmåten derfor være følgende:
- Behov for læreavgjørelse i konkrete forhold fremmes til hovedbiskop av en eller flere i presteskapet eller av assisterende biskoper.
- Hovedbiskop avgjør om henvendelsen trenger lede til en læreavgjørelsesprosess med offentlig læreuttalelse, eller om den kan håndteres på en annen måte.
- Prosessen for en offentlig læreuttalelse følger følgende prosedyre: Hovedbiskop presenterer en problemstilling til en gruppe på minst 4, der hovedbiskop inngår som en av gruppemedlemmene. Problemstillingen kan også formidles til søsterkirker for uttalelse.
- De øvrige 3 eller flere er de øvrige biskopene, rektor på kirkens presteseminar og eventuelt proster.
- Inntil gruppen kan bli fulltallig som nevnt i punkt iv over skal hele prestemøtet samlet midlertidig gå inn i denne rollen frem til det er mulig å sette sammen gruppen som nevnt i punkt iv.
- For å finne teologiske svar på problemstillingen studerer gruppen Bibelen slik Konkordieboken lærer, og søker også læreuttalelser fra søsterkirker.
- Er det konsensus om konklusjon, skal hovedbiskop presentere konklusjonen som kirkens lære.
- Hvis hovedbiskop er enig med flertallet i gruppen 5.b.iv og et mindretall i gruppen har annen mening, skal saken fremmes for samlet prestemøte.
- Hvis hovedbiskop og et ¾ flertall på prestemøtet er enige, fremmer hovedbiskop dette som kirkens offentlige lære.
- Er mindretallet som ikke er enig med hovedbiskops forslag flere enn ¼ av prestemøtet, skal saken drøftes videre i inntil 12 måneder. Oppnås ikke enighet, kan hovedbiskop med støtte av flertallet erklære sitt forslag som lære.
- Om hovedbiskop ikke er enig med flertallet i gruppen i 5.b.iv eller flertallet i samlet prestemøte, skal saken drøftes videre og ta den tid den trenger inntil hovedbiskop og flertallet i de nevnte hørings- og drøftingsgruppene er enige.
6. Arkivering
- Kirken arkiverer sentralt i innbruddsikkert og brannsikkert format følgende:
- Kirkebokføring av dåp, innmelding, utmelding og vigsler.
- Nødvendig dokumentasjon av konfirmasjon og gravferd.
- Papirer i forbindelse med prøving av ekteskap.
- Referat fra kirkerådsmøter.
- Referat fra kirkemøter.
- Referat fra menighetsmøter.
- Tidsperiode for tjeneste i kirkesamfunnet: prester i lønnede og ulønnede stillinger, andre lønnede stillinger, samt personer som har organisert medarbeideroppfølging av andre.
- Avtaler og korrespondanse mellom kirkesamfunnet og myndigheter, andre kirkesamfunn og virksomheter som kirken har et kontraktsforhold til.
- Digitalt arkiv oppbevares og sikres mot innbrudd og ødeleggelser og mot tilgang av uvedkommende.
7. Eiendom
- All eiendom i menighetene og kirken forøvrig er eid av kirkesamfunnet sentralt, og kirkens regnskapsføring skjer sentralt.
- Ved anskaffelse av eiendom til bruk av lokalmenighet er lokalmenigheten ved administrativt råd ansvarlig for å skaffe midler til kjøp og drifting.
- Lokalmenighetene ved administrativt råd forvalter og vedlikeholder disse eiendelene og eiendommene.
- Om lokalmenigheten ikke overholder sine låneforpliktelser knyttet til eiendom, kan kirkerådet selge eiendommen. De midler som da blir tilgjengelige, tilfaller lokalmenigheten.
- Ved nedlegging av en menighet forvalter kirkerådet disponible midler og eiendommer til beste for andre menigheter.
8. Hovedbiskop
- Med hovedbiskop menes det samme som vedtektene kaller «ledende biskop».
- Kandidater til ledig hovedbispeembete kan nomineres av alle aktive medlemmer i kirken.
- Kandidatene kan være prester eller biskoper i kirken eller søsterkirker.
- Bispekontoret til hovedbiskop undersøker om kandidatene er villige til å bli nominert.
- Liste over de nominerte og villige kandidatene til hovedbiskop fremlegges til avstemning på kirkemøtet og velges med to tredjedels flertall.
- Hovedbiskop vigsles av avtroppende hovedbiskop, eller av en biskop i søsterkirke. I handlingen bistår biskoper fra søsterkirker og ledende prester fra de kirker som ikke har biskop. Hvis en biskop går inn i oppgaven som hovedbiskop, skjer ikke vigsling, men en tilpasset innsettelse.
- Biskop alene bruker bispekåpe som tegnet på sin bispestatus. Likeledes bruker biskopen gullkors eller forgyllet kors, mens prestene for øvrig bruker kors i sølv eller andre materialer. Mitre kan brukes som bispetegn når biskopen representerer kirken i andre land der mitre og ikke kåpe er eksklusivt bispetegn.
Bispestav og bispering kan brukes som et tegn på bisperollen. - Hovedbiskop kan avsettes av kirkemøtet med to tredjedels flertall. Hovedbiskop får da tre måneders etterlønn.
- Hovedbiskop og øvrige biskoper som går av med pensjon, trer ut av alle formelle roller i kirkens styring og ledelse, og står til tjeneste for den nye hovedbiskopen.
9. Biskop
- Biskop, som her betyr hjelpebiskop til hovedbiskop, nomineres av hovedbiskop. Nominasjonen må godkjennes av kirkemøtet med rent flertall.
- Biskop vigsles av hovedbiskop assistert av biskoper fra søsterkirker og ledende prester fra de kirker som ikke har biskop.
- Biskopen har jurisdiksjon over sitt geografiske område, og er rådgivende for hovedbiskop i spørsmål som dekkes av punktene 9, 10, 11, 12, 13 og 14.
- Biskopen kan avsettes av hovedbiskop etter vedtak av et rent flertall på kirkemøtet. Juridiske og økonomiske konsekvenser av en slik handling må løses av kirkerådet.
- Fra og med vigsling av denne biskopen vil hovedbiskop bære tittelen erkebiskop.
10. Visitas
- Stedets biskop visiterer menighetene minst hvert tredje år, helst oftere.
- Stedets biskop inviterer også til prestemøter enten lokalt, eller sammen med hele
- kirkesamfunnet til felles prestemøter i regi av hovedbiskop.
- Biskopen skriver en kort visitasrapport etter visitasen.
- Hovedbiskop kaller inn biskopene til bispemøter for drøfting og veiledning. Han gjør også visitas til hjelpebiskopenes bispedømmer.
- Et prostenivå kan innføres når det måtte være tjenlig. Prosten har ansvar for å lede prestene i sitt prosti lokalt. Lokal biskop avgjør prostiets grenser og gir utvalgt prest de rettigheter og plikter som måtte tillegges prostetjenesten. Prosterollen kan gjøres temporært, og/eller den kan knyttes til person, og/eller eller den kan knyttes til et spesielle sokneprestembeter.
11. Liturgi
- Kirken har liturgier for gudstjenester, dåp, nattverd, begravelser, konfirmasjoner og bryllup.
- Preliminære liturgier som trengs i oppstartsituasjoner utarbeides for hovedbiskop av personer utpekt av ham.
- Disse preliminære liturgier skal ha utgangspunkt i vår historiske nordiske lutherske arv og være på et språk som kommuniserer.
- Liturgiene er lovlige til bruk i kirken når hovedbiskop har godkjent dem.
12. Liturgirevisjoner, prosedyrer
- En liturgikommisjon oppnevnes av hovedbiskop for å revidere liturgiene.
- Liturgikommisjonen utarbeider forslag til reviderte liturgier.
- Liturgiforslagene går til høring hos prestene, og i gitte tilfeller også søsterkirkene.
- Endelig liturgi fastsettes av hovedbiskop.
13. Salmebok / salmesamling
- Hovedbiskop vedtar godkjent salmebok/ salmesamling i henhold til prosedyrer tilsvarende punkt 1.
- Andre salmebøker kan godkjennes av hovedbiskop ut fra forhold i enkeltmenigheter. Det kan gjelde tilgjengelighet på salmebøker, eller salmer på språk kirken ikke har godkjent salmebøker for.
- Forrettende prest velger salmer til gudstjenester ut fra godkjent salmebok og salmesamling, og kan ut fra en totalvurdering også velge andre salmer. Biskop kan gi tilbakemelding til prest om justering av bruk av alternative salmer og sanger.
- Erfaringsmessig kan det være mange følelser koblet til sang og musikk i en menighet. Det krever derfor at sokneprestene går frem med visdom og tar hensyn til menighetenes ønsker, samtidig som de sikrer at salmene har sunn bibelsk luthersk lære. Øvrige prester som gjør tjeneste i menigheten, må ta hensyn til føringer fra soknepresten.
- Organist bestemmer hvilke melodier som brukes til salmene, og velger passende preludium og postludium der dette benyttes.
14. Kirkeårets tekstrekker
- Hovedbiskop fastsetter kirkeårets tekster ut fra prosedyrer lik prosedyren i punkt 1.
- Forrettende prest kan velge andre tekster både til lesetekster og prekentekst. Det kreves kun at lokal biskop etter årsskiftet får tilsendt fra hver menighet en oversikt over alternative prekentekster som er brukt foregående år.
15. Menigheter og sokn
- Når menigheter etableres, betjenes et område i rimelig reiseavstand til menigheten. Dette området er soknet som gudstjenestene skjer i.
- Presten som settes til å betjene menigheten og dette geografiske området er soknets prest, derfor “sokneprest” og er pastor loci (latin: stedets prest).
- En kapellan i et sokn gjør tjeneste under sokneprestens ledelse.
- Når menighetene ligger så nær hverandre at medlemmene kan nå flere menigheter, bestemmer den lokale biskopen soknegrensen mellom de to menighetene.
- Lokal biskop kan løse soknebånd til medlemmer som ønsker å tilhøre en annen menighet enn den de tilhører geografisk.
- Når prest får henvendelse om å holde bryllup eller begravelse på steder kirken ikke har et sokn, varsler presten sin lokale biskop.
16. Gudstjenester
- Soknepresten er ansvarlig for gudstjenester og kasualia i sitt sokn. I de tilfeller han har ansvar for flere sokn, er han sokneprest i flere sokn. Andre prester har ikke anledning til å holde gudstjenester og gjøre kasualia i disse geografiske områdene uten avtale med soknepresten.
- Tillyste gudstjenester gjennomføres på de steder og på de tider som er tillyst, såfremt ikke ekstraordinære forhold forhindrer gudstjeneste. Messefall skjer kun om ingen møter opp til gudstjeneste.
- Biskop kan holde gudstjenester hvor og når han vil, og kan overta hele eller deler av tillyste gudstjenester når han velger det.
- Biskop preker og/eller forretter normalt i domkirken på høytidsdagene: juledag, påskedag og pinsedag.
- Gudstjenesten skal følge godkjent liturgi.
- Prester skal bruke alba, cingulum og kirkeårets stola, mørke benklær og sorte sko. Alternativt kan det ut fra lokale forhold og etter avtale med biskop brukes samarie med pipekrage og hvit messeskjorte.
- Alba skal være av det slag som er innarbeidet i kirken, og motiver på stolaen skal godkjennes av lokal biskop. Samarie med pipekrage og messeskjorte skal følge dansk tradisjon.
- Der messehagel finnes i kirken, brukes den av celebrant under nattverdliturgien og tas på under salmen før nattverden.
Messehagel brukes av forrettende prest som også er celebrant under hele gudstjenesten første juledag, første påskedag og første pinsedag. - Biskop bruker bispekåpe under gudstjenesten, bortsett fra når han leder nattverden og messehagel er tilgjengelig, da brukes messehagel i stedet.
17. Lesegudstjeneste
- I tråd med dansk-norsk tradisjon videreføres degnegudstjenester under navnet «lesegudstjeneste» der en egnet mann i menigheten leder foreskrevet liturgi og leser opp en preken foreskrevet av soknepresten. Normalt er dette en preken av en prest i vår kirke, eller en prest i en søsterkirke.
- Egnet mann utpekes av soknepresten og får opplæring i regi av bispekontoret.
- Lesegudstjeneste i et sokn holdes kun når det er foreskrevet av soknepresten.
- Den som holder lesegudstjeneste benytter pent antrekk og står fremme i koret bak en lesepult når han leser opp liturgi og preken.
18. Prester
- Egnede menn får opplæring i kirkens opplæringsprogram med henblikk på prestetjeneste.
- Hovedbiskop avgjør på bakgrunn av vurdering fra egen og andre lærere i opplæringsprogrammet om prestestekandidaten er egnet til ordinasjon.
- Lokal biskop ordinerer nye prester, assistert av andre prester fra kirken.
- Prester fra andre lutherske kirker vi er i kirkefellesskap med, kan etter å ha gjennomgått kirkens tilpassede etterutdanning og etter hovedbiskops vurdering, bli tatt opp som prester i kirken.
- Kirkens nye prester plasseres av hovedbiskop til egnet tjenestested etter en rådføring med både lokale biskoper, prestekandidater og menigheter.
- Prestene skal stille på alle møter biskopen innkaller til, og stiller som delegat på kirkemøtet.
- Prester som trer ut av sine lønnede eller ulønnede prestetjenester beholder kun sine presterettigheter i kirken om en gjør en avtale med sin biskop om alternativ prestetjeneste. Om ikke annen prestetjeneste er aktuell skal presten gjøre tjeneste med preken og liturgi minimum fire helligdager i året.
- Kun disse prestene i tjeneste i kirken kan holde gudstjenester og kasualia som dåp, konfirmasjon, begravelse og bryllup.
- Når en menighet trenger prest, kan alle prestene i kirkesamfunnet søke på den ledige stillingen. Prester i tjeneste har prioritet i søknadsprosessen. Ansettelse skjer av hovedbiskop etter samråd med den menighet det gjelder.
19. Preken
- Kirkens ordinerte prester er satt til å preke offentlig en lære basert på Bibelens ufeilbarlighet, og i tråd med de lutherske bekjennelsesskrifters utleggelse av Bibelen.
- Prekenen skal være forberedt og ha en luthersk lov/evangelium-dialektikk.
20. Dåp
- Dåp skjer etter foreskrevet dåpsliturgi.
- Den som døpes dykkes eller overøses med vann på hodet tre ganger. En kneler/sitter/står i dåpsvannet og blir overøst over hodet, eller en blir neddykket med hodet under vann tre ganger av presten. Foreldrene til barn som døpes/ dåpskandidat bestemmer hvilke av disse dåpsformer de ønsker. Tre ganger overøsing av vann kun på hodet gjøres når det er medisinske grunner til det, og når det er nødvendig ved dåp i nødssituasjon.
- Faddere skal, slik dåpsliturgien angir, være av luthersk bekjennelse og noen skal være medlemmer av kirken.
- I tilfeller der barnedåp ønskes av foreldre som er døpt med kristen dåp, men ikke er medlemmer av kirken, kan dette gjøres hvis lutherske faddere kan bidra til barnets kristne opplæring, og foreldrene får kirkens opplæring til å ta del i opplæringen av barnet. I slike tilfeller skal faddere som er medlemmer av kirken bære dåpsbarnet og svare på barnets vegne under dåpshandlingen.
- Alle som er døpt med kristen dåp kan i nødstilfeller døpe. Dåpen må da bli bekreftet i rammen av en gudstjeneste.
- I tilfeller noen vil bli medlemmer i kirken, og der en er usikker på om gyldig kristen dåp har skjedd, gjennomføres en dåp i kirken.
- Dåpsvannet helles ut på et verdig sted etter dåpen.
21. Nattverd
- Kirkens nattverd er for kirkens medlemmer og for medlemmer fra søsterkirker.
- Sokneprest kan for øvrige akseptere til nattverd i sin menighet andre nattverdsøkende som etter samtale med prest har avklart at de deler kirkens tro og bekjennelse.
- Medlemmer som er barn kan komme til nattverd når de selv og foreldrene ønsker det, og etter samtale med prest der det avklares hvorvidt barnet har forutsetningene for å gå til nattverd.
- Kirketukt, utestengelse fra nattverdbordet, skal etter kirkens ordninger og slik vedtektene beskriver, praktiseres når det er nødvendig, og med sjelesørgerisk visdom og form. En skal derfor søke råd hos lokal biskop i disse tilfeller.
- Nattverden skal tas imot under begge skikkelser: spise brødet som er Kristi legeme, og drikke vinen som er Kristi blod. Intinksjon er ikke tillatt.
- Til nattverd skal kun brukes vanlig druevin som ikke er avalkoholisert.
- Nattverdvinen kan i tråd med kirkelig tradisjon tilsettes inntil 50 % vann, men ikke mer, før nattverdliturgien begynner.
- Kirken bruker normalt felleskalk, supplert av særkalker for de som ønsker særkalk.
- Menighetslemmene tar imot brødet/Kristi legeme i hånden eller direkte i munnen.
- Av respekt for de hellige elementer legges særkalker etter nattverden i et vannkar der vannet som inneholder noen dråper innstiftet nattverdvin helles på et verdig sted. Etter vask kokes nattverdbegrene.
- Biskop kan i tilfelle helseutfordringer som pandemi, tillate og instruere bruk av engangs plastsærkalker/plastbeger. Disse skal, før de kastes, skylles først som angitt i punktet over.
- Nattverdbrødet skal alltid være usyrede hvetebrød. Usyrede hvetebrød med så lavt gluteninnhold som de med cøliaki tåler, tilbys personer som av medisinske grunner ikke tåler det vanlige nattverdbrødet.
- Nattverdelementene som brukes til nattverden skal stå på alteret fra før nattverdliturgien starter, og normalt være i én kalk og i én disk som begge løftes ved lesingen av innstiftelsesordene. Om det kreves nattverdvin i mer enn én kalk på alteret, og nattvedbrød i mer enn én disk på alteret, løfter presten disse andre kalkene etter innstiftelsen av hovedkalken og korstegner dem. Tilsvarende løftes de øvrige diskene etter innstiftelsen av hoveddisken og korstegnes.
- Blir det behov for mer nattverdbrød og/eller nattverdvin, skal det tomme fatet eller den tomme kalken fylles med egnet mengde, og instiftelsesordene leses offentlig over disse elementene slik det ble gjort med den første kalken og den første disken.
- Nattverdvin og brød som er til overs fortæres sist under nattverden, og om det er for mye, fortæres resten i sakristiet av prestene, eventuelt assistert av noen lekfolk.
- Kun prester skal innstifte og dele ut nattverden. Forrettende prest går først med brødet og avgjør derved hvem som skal ha nattverd og ikke.
- Eneprest på gudstjenesten kommunierer seg selv.
- Menigheter som har ordningen fra 1900-tallet der presten assisteres av leke nattverdutdelere i utdelingen av nattverd, beholder denne ordningen så lenge stedets sokneprest i samråd med den lokale biskopen ser det tjenlig. Sokneprest kan, etter samråd med og godkjenning av den lokale biskopen, velge nye egnede menn til nattverdutdelere. Disse skal alltid være medlemmer av kirken.
- Det er vanligvis nattverd på alle gudstjenester, og vanligvis ikke nattverd på langfredagsgudstjeneste.
22. Skriftemål
- Kirkens prester har absolutt taushetsplikt etter skriftemål.
- En prest som røper skriftemål avsettes og mister sine presterettigheter.
- Ved anklage om at prest har røpet skriftemål, bestemmer den lokale biskopen ut fra anklagens karakter om prest skal ha begrensning i tjenesten, eller utestengelse fra tjenesten, frem til saksforhold er avklart.
- I tråd med historisk norsk kirkerett er det kun to forhold som tillater presten å handle på bakgrunn av et skriftemål
- Om presten gjennom skriftemål får kjennskap til at justismord skjer eller har skjedd, kan han melde politiet at han har kjennskap til at feil person straffes for en forbrytelse. Dette skal gjøres uten å røpe kilde eller røpe at informasjonen er fremkommet i skriftemål. Mellommann kan derfor brukes til dette.
- Om presten gjennom skriftemål får kjennskap til at det skjer en alvorlig fysisk eller psykisk forbrytelse mot en annen person, eller vil skje, skal presten varsle rette myndighet for å forhindre denne forbrytelsen. Dette skal gjøres uten å røpe kilde eller røpe at informasjonen er fremkommet i skriftemål, og kan derfor gjøres gjennom mellommann.
23. Vigsel
- Kirkens vigsel skjer ved sokneprest, eller en prest som har tillatelse av sokneprest.
- Kirken gjør sin egen prøving av ekteskap der det også fremlegges dokumentasjon på at en ikke alt er gift.
- Til vigsel brukes foreskrevet vigselsliturgi.
- Kostnad ved å leie eksternt kirkelokale og tilknyttede utgifter betales av brudeparet.
- Før den kirkelige vigsel skal brudeparet registrere vigsel hos myndighetene.
- I tilfeller der utlendinger ikke har og nektes gyldig personnummer som muliggjør offentlig registrering hos myndighetene, gjennomføres vigselen uten offentlig registrering. Vigselsattest utstedes da, og en melder fra til andre relevante kirker at vedkommende er gift.
- Kirken anerkjenner gjengifte som ekteskap, men vier ikke fraskilte så lenge tidligere ektefelle lever.
- En gjengift person kan ikke ha lederoppgaver i kirken så lenge tidligere ektefelle lever.
- Kirken har per dato ingen avklart måte for å registrere skilsmisse av de som er gift i kirken.
- Den lokale biskopen kan i henhold til vedtektene, erklære et tidligere ekteskap ugyldig og deretter vie den det angår, i de tilfeller der det er klart at det tidligere ekteskapet ikke var inngått frivillig og/eller av samtykkekompetente. I denne prosessen skal biskopen involvere to andre i vurderingen om forutsetning for annullering av tidligere ekteskap er til stede. De to andre skal bestå av øvrige biskoper i kirken og/eller visebiskop, eventuelt en annen av prestene som biskopen oppnevner.
24. Gravferd
- Kirken har gravferd for kirkens medlemmer og kan også ha gravferd for andre døpte som kirken bes om gravferd for.
- Kirkens begravelse skal vitne om oppstandelsestroen og skjer derfor normalt som kistebegravelse.
- Gravferd gjøres ved prest og følger kirkens gravferdsliturgi og salmer. Til salmer kan presten også tillate egnede salmer som ikke står i kirkens godkjente salmebok.
- Leie av eksterne lokaler dekkes av de pårørende.
25. Dåpsopplæring
- Kirken har dåpsopplæring til barn og unge gjennom foreldre, og hjelper foreldrene i denne oppgaven med tilgjengelige ressurser.
- Samlinger for barn og unge skjer på søndag eller andre tidspunkt med passende program. Katekisme og bibelfortellinger har en sentral plass i opplæringen.
- Menighetene har ut fra lokale forhold ett eller to års konfirmantopplæring som leder frem til konfirmasjon.
- I tillegg til prekener som har en innebygget opplæring i bibelfortellingene, katekismen og øvrig bibelske emner, inngår temasamlinger, bibeltimer og konferanser som har til hensikt å fordype menighetens lemmer i den kristne tro.
- Det er elektronisk samdrifting av en del undervisning mellom menighetene og overfor de som ikke har menighet i sin nærhet.
26. Kirkerommet
- I gudstjenestelokaler kirken selv eier skal kirkerommets utforming godkjennes av den lokale biskopen i samråd med liturgikommisjonen.
- Alteret står vanligvis midtstilt fremst i kirkerommet og er dekket med hvit duk. Er det ikke kors over alteret, brukes vanligvis et krusifiks på alteret, midtstilt og med et hvitt alterlys på hver side. Brukes blomster, stilles disse vanligvis på høyre og venstre side av alteret.
Det brukes avskårne blomster om det ikke er lokal tradisjon og lokale forhold som tilsier ingen blomster, eller andre former for blomster. - I gudstjenestelokaler kirken leier ryddes kirkerommet så det i størst mulig grad gjenspeiler klassisk luthersk grunnstruktur med sentrert alter fremme og en talerstol på siden som ikke skygger for alteret.
- I den grad en har ressurser, er det antipendium på talerstolen og evt. på alteret som gjenspeiler kirkeårets farger.
27. Kirkebokføring
- Det er sentral kirkebokføring der det føres dåp og vigsel, innmelding og utmelding.
- Den sentrale kirkebokføringen gir på forlangende av dem det gjelder, utskrift av alterbok og attester på dåp, vigsel, innmelding og utmelding.
- Det føres oversikt sentralt over konfirmasjon, begravelse og oppmøtestatistikk.
28. Menighetens økonomi
- Menigheten er selv ansvarlig for sine utgifter og inntekter. Det er sentral regnskapsføring. Prestenes lønn og økonomiske vilkår bestemmes av kirkerådet. Menigheten bidrar med en fastsatt prosent av sine inntekter til å dekke sin andel av regnskapsutgiftene, dekke en andel av bispekontorets utgifter samt gi et misjonsbidrag.
- Oppstartmenigheter som får ekstern økonomisk støtte til drift har frihet til å bruke opp til 5 % av lokale gaver til øvrige programmer og prosjekter ut over personalkostnadene og leie av gudstjenestelokaler.
- Prestens stillingsprosent bestemmes av den lokale biskop i samråd med administrativt råd og innenfor menighetens økonomiske bæreevne.
29. Konflikthåndtering i menighetene
- Ved konflikt mellom prest og menighet er den lokale biskopens første trinn å sette inn et konfliktråd for å løse konflikten.
- Deretter kan den lokale biskopen, ifølge kirkens og menighetenes vedtekter, både flytte prest til annet tjenestested, og/eller sette det lokale administrative råd på pause og sette menigheten under midlertidig administrasjon.
30. Kirken og menighetene
- Kirkesamfunnet er ett rettssubjekt representert ved kirkerådet. Av praktiske og juridiske grunner kan kirkerådet etablere juridiske enheter i de landene kirken omfatter så lenge kirkerådet fortsetter å ha den reelle kontroll over alle disse juridiske enhetene. Kirkerådet plikter å respektere menighetenes rettigheter innen kirkesamfunnet slik de er beskrevet i Vedtektene.
- Menighetene har full råderett over midler de selv samler inn, innenfor det regelverk som kirken har. Likeledes har de full råderett over eiendeler og eiendommer de selv har finansiert.
- I de tilfeller der en menighet mener hovedbiskop og/eller kirkeråd har gjort den urett, kan den fremme klage til kirkemøtet der saken blir behandlet. Både menighetsmøte og det administrative råd i menigheten kan fremme klage. Meldes saken innen to måneder før kirkemøtet, skal innmeldt sak opp som egen sak på kirkemøtet. Meldes saken senere enn to måneder før kirkemøtet, blir den behandlet på neste års kirkemøte.
- Kirkemøtet kan komme med en konklusjon som kritiserer hovedbiskop eller kirkeråd, og kan bestemme seg for å velge nye kirkerådsmedlemmer ved de valg som skjer på kirkemøtet, og/eller vedta å avsette hovedbiskop.
31. Varslingsrutiner og grenseoverskridende atferd
- Kirken har, under kirkerådets ledelse, prosedyrer for håndtering av varsel om grenseoverskridende atferd.
- Lokal biskop skal veilede prestene og må gripe inn hvis prester opptrer i strid med evangeliet og med selvhevdelse på ukjærlig vis.
- Kirken følger nasjonale lovgivninger for håndtering av varsling på ansattes oppførsel.
- En følger nasjonal stedlig lovgiving for varsling på lønnede ansatte.
- Prosedyren for varsling på medarbeider i ulønnede tjenester er identisk med 30.c.i for varsling mot ansatte frem til at det utarbeides egne varslingprosedyrer.