
Det har vært mange etapper med evangeliet fra en generasjon til den neste. Fra far og mor til sine barn, og fra en prest til den neste i en menighet. Forrige uke skjedde overleveringen fra vår kirkes første biskop Torkild Masvie til hans etterfølger Markus Snellman, som ble valgt på årets kirkemøte. Det var en av de mange overleverings-etappene fra aposteltiden til i dag. Det har vært brudd i slike overleveringer, og derfor har det vært behov for at nye plukket opp «stafettpinnen». Det har skjedd mange ganger når menn og kvinner har kommet til tro selv om de ikke fikk høre evangeliet hjemme. De har latt sine barn bli døpt og opplært i den kristne tro slik at deres etterslekt kunne fortsette «evangelie-stafetten». Det har også skjedd når menigheter og kirker har forlatt arven fra apostlene. Vi feirer for tiden 500-års jubileet siden reformatorene tok opp «evangelie-stafetten» på 1500-tallet for at den ikke skulle stoppe. Den Lutherske Kirke i Norge og Island er et lite eksempel på det samme i vår tid fordi DnK løp fra sin «stafettpinne», og laget sin egen basert på vår tids meninger i stedet arven fra apostlene. De startet egentlig sitt eget løp med en annen kurs. LKNI tok opp denne «stafettpinnen» som skal bringes videre inntil Jesus kommer tilbake.

Det er flere lutherske kirker rundt om i verden som har forlatt både Skriften og den lutherske bekjennelsen, mens andre har tatt opp arven i deres sted. Disse som på et tidspunkt har plukket opp apostlenes «stafettpinne» står sammen i et verdensomspennende fellesskap (ILC) med å føre denne arven videre i vår tid. Representanter for flere av dem var tilstede ved vigslingen av vår nye biskop Markus Snellman lørdag 24. okt. i Ryenberget kirke i Oslo. Biskoper, presidenter (som noen kaller sine biskoper), og andre kirkeledere fra Danmark, Finland, Latvia, Litauen, Russland, Bolivia, USA og Canada sammen med formannen i International Lutheran Council (ILC) var med og bekreftet at vi står sammen i oppgaven med å bringe det uforfalskede evangeliet videre til mennesker i vår tid.
I vår lille kirke har vi erfart evangeliets kraft gjennom to tiår med en tidobling av antall menigheter med unge mennesker som kommer til tro og blir døpt. Foreldre som bringer kristenarven videre til egne barn. Unge prester som vil bringe mennesker til Jesus og bevare Guds barn i alle aldre i en sann tro til det evige liv. Blant dem er vår nye biskop Markus Snellman som nå er satt til å lede vår kirke, og stille seg foran oss med et budskap mange rundt oss ikke vil høre. Guds fiender vil bruke det de kan for å stoppe ham. «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» fikk tjeneren til Elisja høre da han ble skremt av den mektige fienden som kom i mot dem (2Kg 6,16). Heller ikke vi ser hvor mektig Herrens fylking er. Herren er mektigere enn dem som står i mot hans kirke på jord.
La oss nå omslutte biskop Markus og familien hans i bønn og omsorg, og holde fast ved Evangeliet. Gud vil bevare hele sin menighet til Herren Jesus kommer tilbake i herlighet.
